Kjell Magne Bondevik: Tidlegare Statsminister Kjell Magne Bondevik er ein kjĂŠr fotballmann, han har patriotisme, lidenskap og er genuint interessert i alt som berĂžrer seg i fotballverdenen. Fotball kan forandre bĂ„de mennesker og samfunnet i vĂ„r verden. Han har skreve ein blogg pĂ„ NFF si nettside, denne kan du lese under –>
Her kan du lese bloggen som Kjell Magne Bondevik har skreve pÄ NFF si nettside.
![]()
Fotball-VM forener verden i en hemningslÞs idrettsfest i SÞr-Afrika. Rammen for mesterskapet minner oss om at fotballen ogsÄ kan spille en viktig rolle i arbeidet for fred og forsoning.
âIdretten har kraft til Ă„ forandre verden, kraft til Ă„ inspirere, kraft til Ă„ forene mennesker pĂ„ en mĂ„te som lite annet kanâ. Ordene tilhĂžrer Nelson Mandela, som ga verden hĂ„p om forsoning pĂ„ tvers av de dypeste skiller.
SÞrafrikanerne har gÄtt foran og vist at det er mulig Ä nÄ langt i arbeidet med Ä bygge bro over selv de dypeste splittelser mellom mennesker. Mandela brukte ogsÄ idrettens positive kraft i forsoningens tjeneste da SÞr-Afrika arrangerte Rugby-VM i 1995.
Men selv 16 Är etter apartheids fall merker det sÞrafrikanske samfunnet virkningene av rasepolitikken.
Vi kan hÄpe at en slik nasjonal folkefest bidrar til Ä forene sÞrafrikanerne pÄ tvers av de skillene som fortsatt finnes. Men enda viktigere er det med den daglige kontakten som idretten er med pÄ Ä skape blant barn, unge og deres familie i sÞrafrikanske lokalsamfunn.
Det finnes mange eksempler pĂ„ at man bruker fotball og annen idrett for Ă„ skape mĂžteplasser mellom mennesker pĂ„ grasrotnivĂ„ i mer eller mindre splittede samfunn â for eksempel i MidtĂžsten, pĂ„ Balkan og i Nord-Irland.
Norges Fotballforbund og andre frivillige norske organisasjoner driver en rekke prosjekter i flere land i Afrika, Asia og Latin-Amerika med dette som formÄl. De bygger pÄ den kompetansen de har opparbeidet innen breddeidretten i Norge.
OgsÄ i vÄrt land har idretten en viktig funksjon i integreringsarbeidet. Fellesskapet som oppstÄr gjennom idrettsgleden kan bygge bro over etniske, religiÞse og rasemessige skiller. Det kan bidra til Ä bygge ned stereotypier og fordommer som ofte danner grunnlag for frykt og hat.
Gjennom lagfĂžlelse, felles mĂ„l og vennskap blir etablert og stereotypiske oppfatninger av âde andreâ mindre viktige. Plutselig er ikke lagkameraten din verken araber eller jĂžde, protestant eller katolikk, svart eller hvit. Hun er den gode keeperen med den smittsomme latteren, eller den morsomme spissen som skaffet laget ditt en viktig seier.
Det er ogsÄ noe ved fotballens karakter som skaper positive holdninger: Det er et lagspill, som fremmer fellesskap. Brudd pÄ omforente regler fÄr sine konsekvenser. Og det er trening i Ä takle sÄ vel seier som nederlag.
Men det mangler ikke pÄ eksempler pÄ at det er mulig Ä misbruke den kraften som ligger i idrettens engasjement, hÄp og identitetsdannelse. I 1969 utlÞste fotballen til og med en fire dager lang krig mellom Honduras og El Salvador.
Mange unge, hÄpefulle afrikanske fotballtalenter har opplevd fotballens mÞrkeste sider i mÞte med kyniske talentspeidere og mellommenn fra Europa. Det finnes dessverre ogsÄ eksempler pÄ voldelig adferd i supportermiljÞene, og at de brukes som rekrutteringsarenaer for ekstreme grupper.
Kampen mot vold, korrupsjon og menneskehandel i idretten mÄ kjempes med intenst engasjement. Det er viktig for Ä beskytte og videreutvikle idrettens positive krefter.
Det finnes lite forskning pÄ hvilke langtidseffekter idrett har pÄ forsoning og fred. Men fotball og andre idretter inspirerer, forener og skaper hÄp i smÄ og store samfunn over hele verden.
Derfor mener jeg at fotball kan vĂŠre en fredsskapende kraft.
Mvh.
Kjell Magne Bondevik